Fashiongeek

Long time, no see. Sambo har reinstallert OS-et igjen (for omtrent 20. gang) i sin evige jakt på mindre vifte-action, så bokmerket til adminsiden ble borte og jeg har vært for lat til å finne det frem igjen. 

I mellomtiden har jeg malt, plantet og jobbet. For ja, jeg har begynt å jobbe igjen, og jeg skal si jeg har hatt vondt i hodet av all tenkingen.

Nåvel, jeg har malt ett stk mørkegrønt nattbord jeg kjøpte på loppis for 50 kr. og i samme slengen oppdaget noe fascinerende. Etter det andre strøket så jeg en merkelig puppe-aktig greie som satt fast inne i nattbordet. Jeg tenkte det kanskje var en utflyttet sommerfugl, men da hadde den så fall gjennomgått en supperrask transformasjon fra dagen før. Jeg kastet i hvert fall greia, og malte videre. Etter en stund kom en veps flygende inn der, som om den eide stedet. Det slo meg at den virket relativt oppjaget av å ikke finne greia jeg hadde fjernet. Den snuste og gravde med de små vepsebeina sine, men dette var tydeligvis et mysterium for både den og meg.

Dagen etter kom jeg ut for å legge det siste strøket, og da var det jammen meg enda en slik konstruksjon på akkurat samme sted. Denne gang tok det ikke lang tid før vepsen var der igjen, denne gang med ting å føre. Den foretok noen merkelige manøvre der inne, som om den bygde noe og det gikk opp for meg at den faktisk lagde et reir. Eller et bol, eller hva det nå er de bor i. Ene og alene.

Jeg ventet til vepsen var borte igjen, røsket ut bolstrukturen og malte over der det hadde vært, bare sånn som en siste maktdemontrasjon. Da vepsen kom tilbake, nå med en liten brun ball i munnen, ble den så fra seg at jeg faktisk fikk dårlig samvittighet.

Jeg har, frem til nå, nemlig levd i villfarelsen om at vepser er som bier, bare litt mindre nyttige og litt mer plagsomme. At de levde i store kolonier i år etter år, med en velsmurt infrastruktur og velorganiserte relokasjoner. Nei.

I følge Wikipedia (kilden til all kunnskap) er vepsesamfunn ettårige. Kun den befruktede dronningen overlever vinteren og setter så ut for å bygge et nytt bol, som hun så fyller med egg og deretter utvides bolet til å huse så mye som 1500 individer. Hun begynner altså å bygge kåken helt alene, av råttent tre som hun henter fra omkringliggende trær og tygger til en slags papirmasse. Og oppdrar så i alt 1500 unger som ordner og styrer hele sommeren, for så å bokstavelig talt ta kvelden etter at sommeren er slutt.

Makes you think.

PS: hun ga tydeligvis opp forsøket da også hennes andre bol ble ødelagt og gikk over til plan B. Jeg bare håper det ikke involverer noe i nærheten...

Jeg har en balkong. En balkong med et stort trau som det nå bor to blåeinetrær (har jeg lært etter ekskursjon til Plantasjen) samt en stusselig Thuja. De har overlevd åtte år med en ungkar, så jeg antar de er temmelig selvforsørgende på dette tidspunkt. Dessverre for dem så anser jeg slike trær som balkongenes ekvivalent til hagegnomer. Jeg mener...et to meter høyt tre i en glorifisert...balkongkasse? Min balkong er ikke den eneste, så jeg mistenker at det har pågått en slags konkurranse i området her, der formålet åpenbart er å sikre null innsyn og null dagslys resten av livet.

Altså. Gnomene må bort. Jeg må grave dem opp og - bærekraftig som jeg er - gi dem til noen som liker slikt. De passer sikkert ypperlig i en hekk sammen med likesinnede, eller i en stor hage der man tross alt kan rettferdiggjøre å ha trær.

I samme slengen, skal jeg massakrere det som er der, plant annet noen yndige jordbærplanter og andre busker av ubestemmelig art. Siden jeg ikke har peiling på blomster, kan det like godt være ugress for alt jeg vet.

Dessverre for de fleste planter som har krysset min vei, har jeg ikke grønne fingre. Snarere cyanidfingre. Den planten jeg ikke klarer å ta livet av på høyst en måned, vil overleve atomkrig, meteorkræsj og global oppvarming. Det er som med håndarbeid. Jeg skulle gjerne kunne det, men det ender alltid i tårer og tenners gnissel. Dyrt er det å kjøpe nye planter hele tiden også. Derfor skal jeg snarlig på tur til Plantasjen igjen, finne meg en intetanende ansatt og legge beslag på denne til jeg har en komplett balkonghage stuet inn i bagasjerommet. Planter som steller seg selv (for det må de hos meg), kan suge fuktighet ut av lufta på mils avstand (i tilfelle jeg glemmer å vanne og det mot formodning ikke blir en drittsommer), og som ikke trenger gjødsel annet enn den første (og eneste) kembodosen de får når jeg med stor entusiasme setter i gang.

Alle mann til postene! Dette kan bli stygt.

Det forekommer meg at jeg ikke er spesielt morsom for tiden. Ikke skriver jeg morsomme ting om dagen, heller.
Jeg er i en tilstand av kronisk søvnmangel. Men jeg klarer ikke å legge meg, for dette er den eneste tiden jeg har for meg selv (sa hun bittert).

For dere som ikke er spesielt interessert i oppussing, interiør og denslags: jeg beklager. Det går sikkert over.

For dere som savner mine spydige kommentarer om dette og hint: jeg beklager. Det kommer sikkert tilbake.

For dere som savner mine spissfindige og dype analyser av kvalitetsfilmer: jeg beklager. Sitte barnevakt?

I det siste har jeg vært veldig opptatt av prikker. Helst hvite og lyseblå, ref. muggen jeg viste tidligere. Jeg er faktisk så opptatt av prikker for tiden at jeg har saumfart nett og butikker for lyseblått stoff med hvite prikker.

Jeg fant dette på nettbutikken til stoff og stil til 54, 90 pr. m



og så dette på Panduro til 129,-/m



Gjett hvor jeg bestilte fra... Jeg var faktisk så fornøyd at jeg bestilte både rosa, lyseblått og lime. Her blir det pastellheaven/helvete!

Av andre prosjekter så kjøpte vi et ekstra trekk til Ektorp-sofaen vår og prøvde å farge det grått. Det er ikke lett. Ikke er det billig heller, til 89,- pr flaske og 25,- for fargesalt. Vi måtte ha 4 pakker.

Resultat? Tja. Det fikk en sånn litt slitt, semsket effekt. Marineblå. Som om den er godt brukt. Litt sånn shabby. Chic. Eller no.

Hvis noen spør, sier jeg bare at det skal være sånn.

Min tidligere motstand til tross, ny loppishelg med nye muligheter. Søndager pleier å være en bedre dag å finne ting på, de mest desperate er ikke der, og man kan fortsatt få kjøpt noen godbiter her og der. Dessuten er det bedre parkeringsmuligheter.

First off, Ekeberg skole. To grønne nattbord (må males), en stol til sminkebordet (må males og trekkes om), samt noe annet stæsj. Så noen fantastisk nydelige lysegrønne mokkakopper, men de gjengjeldte ikke min kjærlighet og måtte forlates.
I det hele tatt masse flott servise. Som jeg ikke trenger. Eller har plass til.

Men jeg tenker på de koppene fortsatt. Argh.

Neste stopp, Ingieråsen. Mye ræl, men overraskende flott møbelavdeling. Fant en søt tallerkenhylle (30 kr!) og noen serveringsboller (25 kr!). I det hele tatt mye lavere priser enn på Ekeberg. Ble småforelsket i en turkis salong, men det ble med avstandsforelskelsen. Fantastisk flotte skap i gammel stil.

Neste helg er det ny loppishelg og da skal jeg kikke etter hagemøbler og kjøkkenstoler. Heldigvis har jeg masse hvit oljemaling som jeg ikke har fått brukt. Men samboeren min begynner å få nok av prosjektene mine, som ser ut til å formere seg i takt med hybelkaninene.

Neste helg skal jeg få vekk de fæle kornblå, blanke 90-talls flisene på kjøkkenet vha murpuss. Og adekvate doser banneord.
Rett etter jeg har vært på loppis, selvsagt.