Oppussing og slikt

Jeg har en balkong. En balkong med et stort trau som det nå bor to blåeinetrær (har jeg lært etter ekskursjon til Plantasjen) samt en stusselig Thuja. De har overlevd åtte år med en ungkar, så jeg antar de er temmelig selvforsørgende på dette tidspunkt. Dessverre for dem så anser jeg slike trær som balkongenes ekvivalent til hagegnomer. Jeg mener...et to meter høyt tre i en glorifisert...balkongkasse? Min balkong er ikke den eneste, så jeg mistenker at det har pågått en slags konkurranse i området her, der formålet åpenbart er å sikre null innsyn og null dagslys resten av livet.

Altså. Gnomene må bort. Jeg må grave dem opp og - bærekraftig som jeg er - gi dem til noen som liker slikt. De passer sikkert ypperlig i en hekk sammen med likesinnede, eller i en stor hage der man tross alt kan rettferdiggjøre å ha trær.

I samme slengen, skal jeg massakrere det som er der, plant annet noen yndige jordbærplanter og andre busker av ubestemmelig art. Siden jeg ikke har peiling på blomster, kan det like godt være ugress for alt jeg vet.

Dessverre for de fleste planter som har krysset min vei, har jeg ikke grønne fingre. Snarere cyanidfingre. Den planten jeg ikke klarer å ta livet av på høyst en måned, vil overleve atomkrig, meteorkræsj og global oppvarming. Det er som med håndarbeid. Jeg skulle gjerne kunne det, men det ender alltid i tårer og tenners gnissel. Dyrt er det å kjøpe nye planter hele tiden også. Derfor skal jeg snarlig på tur til Plantasjen igjen, finne meg en intetanende ansatt og legge beslag på denne til jeg har en komplett balkonghage stuet inn i bagasjerommet. Planter som steller seg selv (for det må de hos meg), kan suge fuktighet ut av lufta på mils avstand (i tilfelle jeg glemmer å vanne og det mot formodning ikke blir en drittsommer), og som ikke trenger gjødsel annet enn den første (og eneste) kembodosen de får når jeg med stor entusiasme setter i gang.

Alle mann til postene! Dette kan bli stygt.

I det siste har jeg vært veldig opptatt av prikker. Helst hvite og lyseblå, ref. muggen jeg viste tidligere. Jeg er faktisk så opptatt av prikker for tiden at jeg har saumfart nett og butikker for lyseblått stoff med hvite prikker.

Jeg fant dette på nettbutikken til stoff og stil til 54, 90 pr. m



og så dette på Panduro til 129,-/m



Gjett hvor jeg bestilte fra... Jeg var faktisk så fornøyd at jeg bestilte både rosa, lyseblått og lime. Her blir det pastellheaven/helvete!

Av andre prosjekter så kjøpte vi et ekstra trekk til Ektorp-sofaen vår og prøvde å farge det grått. Det er ikke lett. Ikke er det billig heller, til 89,- pr flaske og 25,- for fargesalt. Vi måtte ha 4 pakker.

Resultat? Tja. Det fikk en sånn litt slitt, semsket effekt. Marineblå. Som om den er godt brukt. Litt sånn shabby. Chic. Eller no.

Hvis noen spør, sier jeg bare at det skal være sånn.

Min tidligere motstand til tross, ny loppishelg med nye muligheter. Søndager pleier å være en bedre dag å finne ting på, de mest desperate er ikke der, og man kan fortsatt få kjøpt noen godbiter her og der. Dessuten er det bedre parkeringsmuligheter.

First off, Ekeberg skole. To grønne nattbord (må males), en stol til sminkebordet (må males og trekkes om), samt noe annet stæsj. Så noen fantastisk nydelige lysegrønne mokkakopper, men de gjengjeldte ikke min kjærlighet og måtte forlates.
I det hele tatt masse flott servise. Som jeg ikke trenger. Eller har plass til.

Men jeg tenker på de koppene fortsatt. Argh.

Neste stopp, Ingieråsen. Mye ræl, men overraskende flott møbelavdeling. Fant en søt tallerkenhylle (30 kr!) og noen serveringsboller (25 kr!). I det hele tatt mye lavere priser enn på Ekeberg. Ble småforelsket i en turkis salong, men det ble med avstandsforelskelsen. Fantastisk flotte skap i gammel stil.

Neste helg er det ny loppishelg og da skal jeg kikke etter hagemøbler og kjøkkenstoler. Heldigvis har jeg masse hvit oljemaling som jeg ikke har fått brukt. Men samboeren min begynner å få nok av prosjektene mine, som ser ut til å formere seg i takt med hybelkaninene.

Neste helg skal jeg få vekk de fæle kornblå, blanke 90-talls flisene på kjøkkenet vha murpuss. Og adekvate doser banneord.
Rett etter jeg har vært på loppis, selvsagt.

Som dere sikkert vet, har jeg møtt min nemesis i denne nye leiligheten. Derfor har jeg verken hatt tid eller energi til å skrive noe, da det mest sannsynlig bare ville vært syting over diverse ting som gir utilbørlig motstand. F.eks da vi hadde kjøpt tre skap på finn og måtte demontere dem bare for å få dem ned den 50 cm smale trappa fra 2. etg og ned i den altfor store tilhengeren. Som vi forøvrig hadde kjørt halve veien med brekket på. Og satt fast i søppelskuret utenfor blokka. Hvorpå vi forsøker å montere skapene på nytt, og greiene bare faller fra hverandre - helt uten sympati for at jeg, akkurat da, fikk nok av alt som heter prosjekter.

Nuvel. Jeg har dessuten en ny dille. Som storinnkjøper av interiørblader, merkes det fort på budsjettet, så jeg har gått over til noe langt billigere. Interiør-blogger. Selv om jeg synes den franske landstilen er kjempesøt, så får jeg det ikke helt til. For ikke er jeg spesielt søt og romantisk og ikke er jeg særlig flink med håndarbeid. Så jeg får leve litt gjennom andres mystiske talent for dette.

I helga var jeg dessuten på loppis for å anskaffe meg et par ting, ettersom leiligheten nå ser ut som en katalogside i IKEA.
Den trenger litt...personlighet. Men herregud, jeg vet ikke om jeg orker å utsette meg for dette flere ganger.



Read More

Ok, så vi har flyttet til et nytt borettslag. Et finere borettslag, uten søppel på bakken og med utsikt over fjorden.

Men til deg som elsker å kjøre techno på full blast klokken åtte på morgenen: bruk hodetelefoner.

Techno var dessuten kult for 15 år siden, nå er det på linje med Lene-Alexandra på bilmesse iført bikini med det amerikanske flagget på. Og jeg er ihvertfall våken nå.

Soverommet er nå mest kjent som The Room of Doom, da den såkalte "veggfornyeren" selv etter intens reparasjon likevel velger å flekkvis boble opp med en gang den får maling på seg. Litt som Marianne Aulie. Og sølvmalingen fra Flügger, ja den smitter av. Og lukter intenst av gammel gymbag.

Dessuten har jeg ventet i fire dager på vaktmesteren, som i siste liten bestemte seg for at dette var en jobb for en rørlegger istedet. Og siden de går etter håndverker-tid, ser jeg vel på en ukes tid med utsettelser før noen faktisk kommer.

Nevnte jeg at jeg er drittlei av oppussing?