Tilfeldige absurditeter

En langhelg har passert uten å gjøre noe videre ut av seg. Blakk og gressenke/gressalenemor (det burde være et ord) + langhelg der nesten alle er bortreist er sjelden en god kombo. I tillegg har pjokken blitt syk, så standardturen til legevakta ble unnagjort på 2,5 t denne gang, kraftig forlenget av forstyrrede mennesker som ikke forstår at det å krangle med apotekpersonalet ikke gavner noen.

På den annen side har jeg solt meg, nappet ugress (ikke at jeg ser forskjell fra ugress og blomster, det er derfor jeg må la det vokse først) og sett Wolverine, siden en viss person sviktet avtalen vi hadde. Hugh Jackman er jo tidenes fyr, like avslappet i paljettbukse som i ...eh...mannete ting. Jeg lurer på om han sier ja til sånne roller hver gang han begynner å føle seg litt flobby, litt sånn "usj, nei nå burde jeg virkelig begynne å trene, men jeg orker egentlig ikke...Vent litt! Jeg tar denne rollen, så kan jeg få et helt team til å trene meg opp og i tillegg få penger for det!". Bra deal, Hugh, det skal du ha.

Siste episode i sesong 4 av Supernatural. Ingen av brødrene døde denne gangen, så her har de åpenbart tenkt å gjøre nybrottsarbeide neste sesong. Derimot er fanden løs, bokstavelig talt. Er det ikke rart hvor skuffende det er når noen forsøker å portrettere Lucifer? Horn og klover og alt mulig. Jeg mener, finnes det en slags kristelig make-over (eller under)? Eller er det Guds siste spark i leggen? "Hah! Ikke bare utviser jeg deg fra himmelen, du blir skikkelig stygg også!".

Er det ikke interessant at da Lucifer falt, ble han tydeligvis opphøyd fra å være en tidligere pliktoppfyllende engel med et autoritetsproblem, til en slags likeverdig antagonist? Det var først da han og Gud ble uvenner, at han fikk virkelig makt, i følge kristelig mytologi. Nå er de en slags frenemies, gjensidig avhengig av hverandre for å kunne oppfylle hver sin rolle.

Dessuten har jeg lest ferdig første bok i Engineer-trilogien til K.J. Parker. Bra historie og alt det der, men jeg skulle ønske han (eller var det hun, jeg husker aldri) ikke prøvde å proppe inn så mye fagkunnskap om mekanikk, jakt og diverse og heller fokusere litt på å drive historien fremover. Jeg skjønner at han/hun prøver å skape en base for karaktene sine og lage en så komplett setting som mulig, men å lese om at figurene leser side opp og side ned om ting selv de synes er kjedelig, blir litt for langdrygt. Det er kanskje derfor det nesten kommer som et sjokk når det faktisk skjer noe, og cliffhangere er jo noe denne personen kan.

Det er klart for den årlige whois-oppdateringen og i den forbindelse gir et raskt Google-søk på "Line har" følgende resultater:

- Klikk.no kan melde om at Line har mastergrad i sexleketøy

- Line og Kathrine er partylesber og Line har fått stive brystvorter,  fra en frøken kalt Thessa sin blogg

- Line har fått avlegger (på hagegal.no)

- Line har bursdag! annonseres det gledesstrålende fra Oscarsborg pistolklubb

- Tida går og Line har endelig funnet ut hva passordet sitt var, sier Tøtta i sin blogg. Sant, sant.

- Mariachristine kunngjør: "Line har fikset håret mitt igjen" (skjønner ikke at hun tør etter den barbermaskin-hendelsen). Dessuten liker hun shopping og chihuahuaer.

- Gateavisa tar imidlertid årets hovedpremiere, de har nemlig intervjuet Line, som er satanist. Les det elleville intervjuet her

Desverre går ofte de gode blogginnleggene ut på dato før jeg
får skrevet dem ned. Slik har det vært i det siste. Og så
senebetennelsen. Den krevde jo sin kvinne. Men etter et par måneder
med ukentlig behandling/sjelesorg hos en slags
fysio/akupunktur/livscoach ble jeg bra nok til å jobbe. Jobbe betyr
prate med andre mennesker og derfor miste interessen for et tema før
det når frem til bloggform. Dette er noe av det jeg har diskutert
mye i det siste:

- Hvorvidt Anunakiene virkelig kommer tilbake i 2012

- Hvorfor Grand Prix er så mye gøyere etter at østeuropeerne
kom på banen

- Hvordan man skal avslutte en dårlig date (jeg mener fortsatt at
man burde kunne bruke et slags skiltsystem der man hvert 15. minutt kan holde opp enten et
grønt skilt eller et rødt og dersom det siste er tilfelle, kan
avslutte daten - no questions asked)

- Hvorfor vind kan ødelegge en ellers utmerket dag (etter uhellet
med barbermaskinen tidligere i uka, har jeg nemlig hentesveis)

- At det å feire 17. mai faktisk var forbudt frem til 1844 og
folk rett og slett ble sablet ned dersom de følte seg i litt for
festlig stemning denne dagen (dumme Wikipedia vil ikke linke)

- Do or die: NRKs værmenn: pinnedyr-kameleon vs lubben koalabjørn

- Brennkopper (hett tema)

- Hvorvidt Martin Timell muligens er
verdens mest sympatiske fyr

- At Serendipity suger og roter til blogginnleggene mine hele tiden

Verden er på randen av kollaps, sies det. Finanskrise. Klimakrise. Boligskrise. Politisk krise. Integreringskrise. Hårkrise.

Maya-kalenderen slutter i 2012. Vil pengesystemet opphøre? Vil vi gå tilbake til å dra rundt på store steiner vi må spikke av for å bytte til oss varer i butikken? Er vi på vei inn i en ny tidsalder? Kan vi snart sloss i Thunderdome og krige om bensin?
Vent...det gjør vi visst allerede.

All things must end. Alle imperier, alle gode TV-serier. Til og med livet har sin slutt.

Er vi på vei fra konsumerismen til idealismen? Eller er det også bare en forbigående trend? Øko har blitt den nye greia. Så var det ikke bare øko, men bærekraftig i tillegg. Hvis det da er lokalt som en bonus, er det rene hallelujastemningen.
Ja, jeg skjønner at folk trenger enkle retningslinjer å forholde seg til. Man orker liksom ikke tenke på at å kjøpe en økologisk dyrket rot som kun vokser på toppen av Himalaya neppe er særlig bra for miljøet. Ei heller at maisbasert drivstoff raserer matvaremarkedet for dem som faktisk lever på dette. At økologisk dyrkede matvarer krever mere ressurser og gir mindre avkastning. Nei, dette blir for vanskelig. Jeg skjønner det.

La oss nå oppsummere:

Lokalt produsert: kortere fraktvei, mindre distribusjon, man støtter lokal produksjon, produktene er friskere og blir høstet senere fordi det ikke må fraktes så langt. Betyr ikke nødvendigvis at det er miljøvennlig, all den tid det brukes kjemikalier til å gjødsle og holde insekter og sykdommer unna.

Økologisk: ingen giftstoffer i produksjonen, men varene må fortsatt ut på markedet på et vis. Kommer det fra New Zealand (som kiwi), blir ikke nødvendigvis den globale øko-vinningen så stor.

Bærekraftig: det tas hensyn til både produksjon og miljø ved fremstilling, høsting og distribusjon. Så langt den beste alt-i-ett pakken man kan finne, men dette er ikke noe utbredt uttrykk og brukes ikke som merking.

Etisk: bedre arbeidsforhold for arbeiderne? Jeg setter dette i spørsmålstegn fordi det har vokst opp en utbredt juksekultur i kjølvannet av vestens krav om etiske varer som samtidig skal være like billige som før. Doble regnskap og timeføring, bruk av vikarer fremfor fastansatte og til og med front-fabrikker med rene, pene og entusiastiske front-ansatte. Etisk? Njaaa, skeptisk.

Alles klar?

Long time, no see. Sambo har reinstallert OS-et igjen (for omtrent 20. gang) i sin evige jakt på mindre vifte-action, så bokmerket til adminsiden ble borte og jeg har vært for lat til å finne det frem igjen. 

I mellomtiden har jeg malt, plantet og jobbet. For ja, jeg har begynt å jobbe igjen, og jeg skal si jeg har hatt vondt i hodet av all tenkingen.

Nåvel, jeg har malt ett stk mørkegrønt nattbord jeg kjøpte på loppis for 50 kr. og i samme slengen oppdaget noe fascinerende. Etter det andre strøket så jeg en merkelig puppe-aktig greie som satt fast inne i nattbordet. Jeg tenkte det kanskje var en utflyttet sommerfugl, men da hadde den så fall gjennomgått en supperrask transformasjon fra dagen før. Jeg kastet i hvert fall greia, og malte videre. Etter en stund kom en veps flygende inn der, som om den eide stedet. Det slo meg at den virket relativt oppjaget av å ikke finne greia jeg hadde fjernet. Den snuste og gravde med de små vepsebeina sine, men dette var tydeligvis et mysterium for både den og meg.

Dagen etter kom jeg ut for å legge det siste strøket, og da var det jammen meg enda en slik konstruksjon på akkurat samme sted. Denne gang tok det ikke lang tid før vepsen var der igjen, denne gang med ting å føre. Den foretok noen merkelige manøvre der inne, som om den bygde noe og det gikk opp for meg at den faktisk lagde et reir. Eller et bol, eller hva det nå er de bor i. Ene og alene.

Jeg ventet til vepsen var borte igjen, røsket ut bolstrukturen og malte over der det hadde vært, bare sånn som en siste maktdemontrasjon. Da vepsen kom tilbake, nå med en liten brun ball i munnen, ble den så fra seg at jeg faktisk fikk dårlig samvittighet.

Jeg har, frem til nå, nemlig levd i villfarelsen om at vepser er som bier, bare litt mindre nyttige og litt mer plagsomme. At de levde i store kolonier i år etter år, med en velsmurt infrastruktur og velorganiserte relokasjoner. Nei.

I følge Wikipedia (kilden til all kunnskap) er vepsesamfunn ettårige. Kun den befruktede dronningen overlever vinteren og setter så ut for å bygge et nytt bol, som hun så fyller med egg og deretter utvides bolet til å huse så mye som 1500 individer. Hun begynner altså å bygge kåken helt alene, av råttent tre som hun henter fra omkringliggende trær og tygger til en slags papirmasse. Og oppdrar så i alt 1500 unger som ordner og styrer hele sommeren, for så å bokstavelig talt ta kvelden etter at sommeren er slutt.

Makes you think.

PS: hun ga tydeligvis opp forsøket da også hennes andre bol ble ødelagt og gikk over til plan B. Jeg bare håper det ikke involverer noe i nærheten...