Fashiongeek

titler bør skrives til sist, når man vet hva det handler om

nospam@example.com (Fashiongeek) — Sun, 24 May 2009 23:30:58 +0200

En langhelg har passert uten å gjøre noe videre ut av seg. Blakk og gressenke/gressalenemor (det burde være et ord) + langhelg der nesten alle er bortreist er sjelden en god kombo. I tillegg har pjokken blitt syk, så standardturen til legevakta ble unnagjort på 2,5 t denne gang, kraftig forlenget av forstyrrede mennesker som ikke forstår at det å krangle med apotekpersonalet ikke gavner noen.

På den annen side har jeg solt meg, nappet ugress (ikke at jeg ser forskjell fra ugress og blomster, det er derfor jeg må la det vokse først) og sett Wolverine, siden en viss person sviktet avtalen vi hadde. Hugh Jackman er jo tidenes fyr, like avslappet i paljettbukse som i ...eh...mannete ting. Jeg lurer på om han sier ja til sånne roller hver gang han begynner å føle seg litt flobby, litt sånn "usj, nei nå burde jeg virkelig begynne å trene, men jeg orker egentlig ikke...Vent litt! Jeg tar denne rollen, så kan jeg få et helt team til å trene meg opp og i tillegg få penger for det!". Bra deal, Hugh, det skal du ha.

Siste episode i sesong 4 av Supernatural. Ingen av brødrene døde denne gangen, så her har de åpenbart tenkt å gjøre nybrottsarbeide neste sesong. Derimot er fanden løs, bokstavelig talt. Er det ikke rart hvor skuffende det er når noen forsøker å portrettere Lucifer? Horn og klover og alt mulig. Jeg mener, finnes det en slags kristelig make-over (eller under)? Eller er det Guds siste spark i leggen? "Hah! Ikke bare utviser jeg deg fra himmelen, du blir skikkelig stygg også!".

Er det ikke interessant at da Lucifer falt, ble han tydeligvis opphøyd fra å være en tidligere pliktoppfyllende engel med et autoritetsproblem, til en slags likeverdig antagonist? Det var først da han og Gud ble uvenner, at han fikk virkelig makt, i følge kristelig mytologi. Nå er de en slags frenemies, gjensidig avhengig av hverandre for å kunne oppfylle hver sin rolle.

Dessuten har jeg lest ferdig første bok i Engineer-trilogien til K.J. Parker. Bra historie og alt det der, men jeg skulle ønske han (eller var det hun, jeg husker aldri) ikke prøvde å proppe inn så mye fagkunnskap om mekanikk, jakt og diverse og heller fokusere litt på å drive historien fremover. Jeg skjønner at han/hun prøver å skape en base for karaktene sine og lage en så komplett setting som mulig, men å lese om at figurene leser side opp og side ned om ting selv de synes er kjedelig, blir litt for langdrygt. Det er kanskje derfor det nesten kommer som et sjokk når det faktisk skjer noe, og cliffhangere er jo noe denne personen kan.

Line har!

nospam@example.com (Fashiongeek) — Fri, 15 May 2009 21:16:59 +0200

Det er klart for den årlige whois-oppdateringen og i den forbindelse gir et raskt Google-søk på "Line har" følgende resultater:

- Klikk.no kan melde om at Line har mastergrad i sexleketøy

- Line og Kathrine er partylesber og Line har fått stive brystvorter, fra en frøken kalt Thessa sin blogg

- Line har fått avlegger (på hagegal.no)

- Line har bursdag! annonseres det gledesstrålende fra Oscarsborg pistolklubb

- Tida går og Line har endelig funnet ut hva passordet sitt var, sier Tøtta i sin blogg. Sant, sant.

- Mariachristine kunngjør: "Line har fikset håret mitt igjen" (skjønner ikke at hun tør etter den barbermaskin-hendelsen). Dessuten liker hun shopping og chihuahuaer.

- Gateavisa tar imidlertid årets hovedpremiere, de har nemlig intervjuet Line, som er satanist. Les det elleville intervjuet her

Smårusk

nospam@example.com (Fashiongeek) — Fri, 15 May 2009 20:21:32 +0200

Desverre går ofte de gode blogginnleggene ut på dato før jeg
får skrevet dem ned. Slik har det vært i det siste. Og så
senebetennelsen. Den krevde jo sin kvinne. Men etter et par måneder
med ukentlig behandling/sjelesorg hos en slags
fysio/akupunktur/livscoach ble jeg bra nok til å jobbe. Jobbe betyr
prate med andre mennesker og derfor miste interessen for et tema før
det når frem til bloggform. Dette er noe av det jeg har diskutert
mye i det siste:

- Hvorvidt Anunakiene virkelig kommer tilbake i 2012

- Hvorfor Grand Prix er så mye gøyere etter at østeuropeerne
kom på banen

- Hvordan man skal avslutte en dårlig date (jeg mener fortsatt at
man burde kunne bruke et slags skiltsystem der man hvert 15. minutt kan holde opp enten et
grønt skilt eller et rødt og dersom det siste er tilfelle, kan
avslutte daten - no questions asked)

- Hvorfor vind kan ødelegge en ellers utmerket dag (etter uhellet
med barbermaskinen tidligere i uka, har jeg nemlig hentesveis)

- At det å feire 17. mai faktisk var forbudt frem til 1844 og
folk rett og slett ble sablet ned dersom de følte seg i litt for
festlig stemning denne dagen (dumme Wikipedia vil ikke linke)

- Do or die: NRKs værmenn: pinnedyr-kameleon vs lubben koalabjørn

- Brennkopper (hett tema)

- Hvorvidt Martin Timell muligens er
verdens mest sympatiske fyr

- At Serendipity suger og roter til blogginnleggene mine hele tiden

Den kalde...øh...fine tida?

nospam@example.com (Fashiongeek) — Wed, 29 Oct 2008 18:36:03 +0100

I dag var den første dagen med snø. Jeg liker ikke snø. Jeg liker ikke at det er kaldt. Enda mindre liker jeg at det er sånn halvkaldt, slik at snø blir til gørre og det er for kaldt til å gå i regnjakke og for vått til å gå i boblejakke. Og så alle dem som til tross for at alle tv-kanaler og radiostasjoner i den vestlige hemisfære meldte om snø og vanskelige kjøreforhold, fortsatt insisterte på å kjøre til jobb med sommerdekk - selv etter å ha sett ut av vinduet i morges...

Dessuten: Jeg liker ikke å gå på ski. Jeg klarer ikke å gå på skøyter. Jeg synes ikke det er så veldig artig å ake i voksen alder. Jeg suger i slalom.

Det er liksom ikke noe poeng for meg å gå utendørs på vinteren i det hele tatt, egentlig.

Nå kommer den kalde fine tida, liksom. Hrmf.

Filmanmeldelse Doomsday

nospam@example.com (Fashiongeek) — Sun, 26 Oct 2008 18:36:33 +0100

Jajaja, jeg vet at denne er litt gammel, men for dere som ennå ikke har sett den på DVD: here I am to spoil your fun. Eller, en sannhet med modifikasjoner. "Moro" er vel å ta godt i når det gjelder denne filmen.

Det første som slår meg og forøvrig er en tanke som forfølger meg gjennom hele filmen er: "Er ikke dette et spill?". For hvis det ikke er et spill, så blir det det. La meg si det sånn. Silent Hill var en bedre film enn denne og den ER basert på et spill. Faen heller, Resident Evil 1,2 OG 3 var bedre filmer enn denne. Faktisk er Doomsday en rip-off av Resident Evil. Ja, det sier noe. Les videre dersom du fortsatt er interessert...

Les resten av "Filmanmeldelse Doomsday"

Life is hard

nospam@example.com (Fashiongeek) — Tue, 14 Oct 2008 11:54:18 +0200

Verden er på randen av kollaps, sies det. Finanskrise. Klimakrise. Boligskrise. Politisk krise. Integreringskrise. Hårkrise.

Maya-kalenderen slutter i 2012. Vil pengesystemet opphøre? Vil vi gå tilbake til å dra rundt på store steiner vi må spikke av for å bytte til oss varer i butikken? Er vi på vei inn i en ny tidsalder? Kan vi snart sloss i Thunderdome og krige om bensin?
Vent...det gjør vi visst allerede.

All things must end. Alle imperier, alle gode TV-serier. Til og med livet har sin slutt.

Er vi på vei fra konsumerismen til idealismen? Eller er det også bare en forbigående trend? Øko har blitt den nye greia. Så var det ikke bare øko, men bærekraftig i tillegg. Hvis det da er lokalt som en bonus, er det rene hallelujastemningen.
Ja, jeg skjønner at folk trenger enkle retningslinjer å forholde seg til. Man orker liksom ikke tenke på at å kjøpe en økologisk dyrket rot som kun vokser på toppen av Himalaya neppe er særlig bra for miljøet. Ei heller at maisbasert drivstoff raserer matvaremarkedet for dem som faktisk lever på dette. At økologisk dyrkede matvarer krever mere ressurser og gir mindre avkastning. Nei, dette blir for vanskelig. Jeg skjønner det.

La oss nå oppsummere:

Lokalt produsert: kortere fraktvei, mindre distribusjon, man støtter lokal produksjon, produktene er friskere og blir høstet senere fordi det ikke må fraktes så langt. Betyr ikke nødvendigvis at det er miljøvennlig, all den tid det brukes kjemikalier til å gjødsle og holde insekter og sykdommer unna.

Økologisk: ingen giftstoffer i produksjonen, men varene må fortsatt ut på markedet på et vis. Kommer det fra New Zealand (som kiwi), blir ikke nødvendigvis den globale øko-vinningen så stor.

Bærekraftig: det tas hensyn til både produksjon og miljø ved fremstilling, høsting og distribusjon. Så langt den beste alt-i-ett pakken man kan finne, men dette er ikke noe utbredt uttrykk og brukes ikke som merking.

Etisk: bedre arbeidsforhold for arbeiderne? Jeg setter dette i spørsmålstegn fordi det har vokst opp en utbredt juksekultur i kjølvannet av vestens krav om etiske varer som samtidig skal være like billige som før. Doble regnskap og timeføring, bruk av vikarer fremfor fastansatte og til og med front-fabrikker med rene, pene og entusiastiske front-ansatte. Etisk? Njaaa, skeptisk.

Alles klar?

Kjoler galore!

nospam@example.com (Fashiongeek) — Sat, 13 Sep 2008 16:55:06 +0200

Det er lenge siden jeg har kommet med shoppingtips. Ja, lenge siden jeg har kommet med noe nyttig for noen som helst. Men her kommer det: Mye av moten nå for tiden er forbeholdt pinner. Og det sier jeg ikke bare fordi jeg ikke er 180 cm høy og veier 50 kilo og jevnlig presser meg inn i 7's med 25-tommers liv (7's refererer her til jeans som i 7 for all mankind, ikke brus). Jeg sier dette fordi det meste av det som er på moten nå, er så hårreisende ukledelig for den kvinnelige form at jeg ikke har kjøpt noe på evigheter. Hva er greia med disse sekkelignende kjolene? Og ballongformede kåpene? Og toppene uten noen fasong? Blech.

Som noen vet, er jeg veldig glad i 50-tallsstilen. Mye fordi dette var en tid da den kvinnelige form kom til sin rett på en helt annen måte enn i dag. Ja, jeg vet det høres håpløst bakstreverst ut og de fleste som kjenner meg vet at jeg sjelden går kledd slik selv. Men, det er stort sett fordi det ikke er noe kult å få kjøpt. Vintage 50-tallstøy er som regel alt for små i størrelsene (jeg bruker 36-38 til vanlig), så damene var åpenbart enda mindre da. I Norge lever vi dessuten under kjedenes tyranni, så spesielle butikker er sjelden vare. Så, ut på nettet.

Ofte betegnes denne stilen som "Rockabilly". Dessverre forbindes denne stilen også med pin-up tøy. Jeg sier dessverre, fordi fra pin-up er det relativt kort vei til fetisjklær. Og personlig blir jeg litt betenkt når kjoler jeg liker er i samme butikk som klær du som regel ser på RTL+ på nattestid, eventuelt på røykehjørnet utenfor Cat People. Uansett, her er en nettbutikk som verken er trashy eller så eksentrisk at de ikke leverer til Norge. Ta-daaaah!

Stop Staring! er relativt kjent i USA, siden mange kjendisdamer har brukt klærne deres. Ikke så kjent i Norge - før nå i alle fall.

Jeg har ikke kjøpt noe derfra selv, men ønsker meg blant annet denne her til 126$:

At last! En ny post! Om en bok, intet mindre.

nospam@example.com (Fashiongeek) — Wed, 10 Sep 2008 20:51:54 +0200

Hvorfor dette lange fraværet? Denne abnormt utvidede sommerferien? Denne arrogante ignoransen av lesernes (hømm..) bønn om nytt innhold? Jeg sier eder: arbeidslivet. 8 timer per dag foran en datamaskin med eksentriske systemer som jeg ikke har fått annet enn brukeropplæring i (og likefullt er satt til å administrere) kan ta -hva skal man si- futten ut av enhver blogger. Men nuh er det andre tider og jeg - etter litt slåssing med Serendipity (som utøvde en særdeles streng sensur og prompte slettet alle innlegg jeg prøvde å skrive fra mai til i dag), domeneshop (som mistet en server til serverpesten og la blogglandia død i...ja, flere DAGER) og egen latskap er jeg tilbake. Antagelig er det fortsatt bare moren min som leser denne bloggen (forresten så tror jeg hun bare sier at hun gjør det), så dette er fortsatt en slags høyst egonsentrisk ting.

Likefullt. I dag vil jeg anbefale en bok. En bok som har skapt min nye dille. Romerriket.

"Imperium" av Robert Harris. Denne fyren har klart å skrive en bok som ikke er kjedelig basert på en historisk person! Cicero - statsmann og advokat rundt Julius Cæsars tid. Drama! Intriger! Ære! Makt! Forræderi!

Nåh, jeg har aldri før vært spesielt interessert i Romerriket annet enn på allmennkunnskapelig basis. Antagelig fordi forfattere ofte enten griper til ufattelig inngående og vanligvis uutholdelige detaljbeskrivelser av personens gjøren og laden og de omkringliggende omstendigheter, eller utviser en pinlig beundring for - og dertil ensidig beskrivelse av- hovedrolleinnehaveren. Namedropping er et kjent fenomen i disse bøkene, og etterhvert blir det som å prøve å holde styr på navnene til alle statsråder fra 1975 og frem til i dag. Vel, du unngår ikke det helt her heller, men bare akkurat så mye at du faktisk har lyst til å finne ut mer om disse Scipioene og Gracchusene og praetorene osv. Dessuten er den veldig underholdende og genial fordi den bare handler om en relativt kort periode i Ciceros liv. Den holdt i hvert fall meg oppe alt for lenge på kvelden.

Vepsens hemmelige liv i et nattbord

nospam@example.com (Fashiongeek) — Sun, 11 May 2008 12:32:49 +0200

Long time, no see. Sambo har reinstallert OS-et igjen (for omtrent 20. gang) i sin evige jakt på mindre vifte-action, så bokmerket til adminsiden ble borte og jeg har vært for lat til å finne det frem igjen.

I mellomtiden har jeg malt, plantet og jobbet. For ja, jeg har begynt å jobbe igjen, og jeg skal si jeg har hatt vondt i hodet av all tenkingen.

Nåvel, jeg har malt ett stk mørkegrønt nattbord jeg kjøpte på loppis for 50 kr. og i samme slengen oppdaget noe fascinerende. Etter det andre strøket så jeg en merkelig puppe-aktig greie som satt fast inne i nattbordet. Jeg tenkte det kanskje var en utflyttet sommerfugl, men da hadde den så fall gjennomgått en supperrask transformasjon fra dagen før. Jeg kastet i hvert fall greia, og malte videre. Etter en stund kom en veps flygende inn der, som om den eide stedet. Det slo meg at den virket relativt oppjaget av å ikke finne greia jeg hadde fjernet. Den snuste og gravde med de små vepsebeina sine, men dette var tydeligvis et mysterium for både den og meg.

Dagen etter kom jeg ut for å legge det siste strøket, og da var det jammen meg enda en slik konstruksjon på akkurat samme sted. Denne gang tok det ikke lang tid før vepsen var der igjen, denne gang med ting å føre. Den foretok noen merkelige manøvre der inne, som om den bygde noe og det gikk opp for meg at den faktisk lagde et reir. Eller et bol, eller hva det nå er de bor i. Ene og alene.

Jeg ventet til vepsen var borte igjen, røsket ut bolstrukturen og malte over der det hadde vært, bare sånn som en siste maktdemontrasjon. Da vepsen kom tilbake, nå med en liten brun ball i munnen, ble den så fra seg at jeg faktisk fikk dårlig samvittighet.

Jeg har, frem til nå, nemlig levd i villfarelsen om at vepser er som bier, bare litt mindre nyttige og litt mer plagsomme. At de levde i store kolonier i år etter år, med en velsmurt infrastruktur og velorganiserte relokasjoner. Nei.

I følge Wikipedia (kilden til all kunnskap) er vepsesamfunn ettårige. Kun den befruktede dronningen overlever vinteren og setter så ut for å bygge et nytt bol, som hun så fyller med egg og deretter utvides bolet til å huse så mye som 1500 individer. Hun begynner altså å bygge kåken helt alene, av råttent tre som hun henter fra omkringliggende trær og tygger til en slags papirmasse. Og oppdrar så i alt 1500 unger som ordner og styrer hele sommeren, for så å bokstavelig talt ta kvelden etter at sommeren er slutt.

Makes you think.

PS: hun ga tydeligvis opp forsøket da også hennes andre bol ble ødelagt og gikk over til plan B. Jeg bare håper det ikke involverer noe i nærheten...

En morder krysser sitt spor

nospam@example.com (Fashiongeek) — Mon, 21 Apr 2008 10:41:51 +0200

Jeg har en balkong. En balkong med et stort trau som det nå bor to blåeinetrær (har jeg lært etter ekskursjon til Plantasjen) samt en stusselig Thuja. De har overlevd åtte år med en ungkar, så jeg antar de er temmelig selvforsørgende på dette tidspunkt. Dessverre for dem så anser jeg slike trær som balkongenes ekvivalent til hagegnomer. Jeg mener...et to meter høyt tre i en glorifisert...balkongkasse? Min balkong er ikke den eneste, så jeg mistenker at det har pågått en slags konkurranse i området her, der formålet åpenbart er å sikre null innsyn og null dagslys resten av livet.

Altså. Gnomene må bort. Jeg må grave dem opp og - bærekraftig som jeg er - gi dem til noen som liker slikt. De passer sikkert ypperlig i en hekk sammen med likesinnede, eller i en stor hage der man tross alt kan rettferdiggjøre å ha trær.

I samme slengen, skal jeg massakrere det som er der, plant annet noen yndige jordbærplanter og andre busker av ubestemmelig art. Siden jeg ikke har peiling på blomster, kan det like godt være ugress for alt jeg vet.

Dessverre for de fleste planter som har krysset min vei, har jeg ikke grønne fingre. Snarere cyanidfingre. Den planten jeg ikke klarer å ta livet av på høyst en måned, vil overleve atomkrig, meteorkræsj og global oppvarming. Det er som med håndarbeid. Jeg skulle gjerne kunne det, men det ender alltid i tårer og tenners gnissel. Dyrt er det å kjøpe nye planter hele tiden også. Derfor skal jeg snarlig på tur til Plantasjen igjen, finne meg en intetanende ansatt og legge beslag på denne til jeg har en komplett balkonghage stuet inn i bagasjerommet. Planter som steller seg selv (for det må de hos meg), kan suge fuktighet ut av lufta på mils avstand (i tilfelle jeg glemmer å vanne og det mot formodning ikke blir en drittsommer), og som ikke trenger gjødsel annet enn den første (og eneste) kembodosen de får når jeg med stor entusiasme setter i gang.

Alle mann til postene! Dette kan bli stygt.

Forresten...

nospam@example.com (Fashiongeek) — Wed, 16 Apr 2008 22:50:26 +0200

Det forekommer meg at jeg ikke er spesielt morsom for tiden. Ikke skriver jeg morsomme ting om dagen, heller.
Jeg er i en tilstand av kronisk søvnmangel. Men jeg klarer ikke å legge meg, for dette er den eneste tiden jeg har for meg selv (sa hun bittert).

For dere som ikke er spesielt interessert i oppussing, interiør og denslags: jeg beklager. Det går sikkert over.

For dere som savner mine spydige kommentarer om dette og hint: jeg beklager. Det kommer sikkert tilbake.

For dere som savner mine spissfindige og dype analyser av kvalitetsfilmer: jeg beklager. Sitte barnevakt?

monomaniens mester

nospam@example.com (Fashiongeek) — Wed, 16 Apr 2008 19:21:22 +0200

I det siste har jeg vært veldig opptatt av prikker. Helst hvite og lyseblå, ref. muggen jeg viste tidligere. Jeg er faktisk så opptatt av prikker for tiden at jeg har saumfart nett og butikker for lyseblått stoff med hvite prikker.

Jeg fant dette på nettbutikken til stoff og stil til 54, 90 pr. m

og så dette på Panduro til 129,-/m

Gjett hvor jeg bestilte fra... Jeg var faktisk så fornøyd at jeg bestilte både rosa, lyseblått og lime. Her blir det pastellheaven/helvete!

Av andre prosjekter så kjøpte vi et ekstra trekk til Ektorp-sofaen vår og prøvde å farge det grått. Det er ikke lett. Ikke er det billig heller, til 89,- pr flaske og 25,- for fargesalt. Vi måtte ha 4 pakker.

Resultat? Tja. Det fikk en sånn litt slitt, semsket effekt. Marineblå. Som om den er godt brukt. Litt sånn shabby. Chic. Eller no.

Hvis noen spør, sier jeg bare at det skal være sånn.

Loppishelg igjen

nospam@example.com (Fashiongeek) — Sun, 13 Apr 2008 23:09:55 +0200

Min tidligere motstand til tross, ny loppishelg med nye muligheter. Søndager pleier å være en bedre dag å finne ting på, de mest desperate er ikke der, og man kan fortsatt få kjøpt noen godbiter her og der. Dessuten er det bedre parkeringsmuligheter.

First off, Ekeberg skole. To grønne nattbord (må males), en stol til sminkebordet (må males og trekkes om), samt noe annet stæsj. Så noen fantastisk nydelige lysegrønne mokkakopper, men de gjengjeldte ikke min kjærlighet og måtte forlates.
I det hele tatt masse flott servise. Som jeg ikke trenger. Eller har plass til.

Men jeg tenker på de koppene fortsatt. Argh.

Neste stopp, Ingieråsen. Mye ræl, men overraskende flott møbelavdeling. Fant en søt tallerkenhylle (30 kr!) og noen serveringsboller (25 kr!). I det hele tatt mye lavere priser enn på Ekeberg. Ble småforelsket i en turkis salong, men det ble med avstandsforelskelsen. Fantastisk flotte skap i gammel stil.

Neste helg er det ny loppishelg og da skal jeg kikke etter hagemøbler og kjøkkenstoler. Heldigvis har jeg masse hvit oljemaling som jeg ikke har fått brukt. Men samboeren min begynner å få nok av prosjektene mine, som ser ut til å formere seg i takt med hybelkaninene.

Neste helg skal jeg få vekk de fæle kornblå, blanke 90-talls flisene på kjøkkenet vha murpuss. Og adekvate doser banneord.
Rett etter jeg har vært på loppis, selvsagt.

Stoler!

nospam@example.com (Fashiongeek) — Wed, 09 Apr 2008 21:11:05 +0200

Jeg er en sucker for møbler fra 50- og 60-tallet, men det er ikke lett å finne møbler som passer til. Ta stoler, for eksempel.
Jeg har kjøpt et skrivebord og et sminkebord i teak, med smekre linjer og delikate ben. Hvordan da finne stoler som passer til?

Dessverre legger ikke møbelbutikker ut hele sortimentet sitt på nett, men dette er hva jeg har funnet så langt:

Fra v.: Jakob, IKEA (995,-), Venice, Bohus (1.195,-)

Calligaris Icon Chair (2.295,-) og Lewis, fra Living (1.695,-)

Søte ting

nospam@example.com (Fashiongeek) — Wed, 09 Apr 2008 09:35:40 +0200

Det er lenge siden jeg har delt noen shoppingtips, med dette er det jeg ønsker meg for øyeblikket:

Mugge fra Green Gate, 229,-

Knagger fra House Doctor:

Søte kopper fra Sia Home Fashion: